Google+

Båtførerbevis i utlandet

I Norge trenger man Båtførerprøven for å kjøre fritidsbåt over 8 meter eller med mer enn 25 hestekrefter (dersom man er født i 1980 eller senere). Men hvilke regler gjelder egentlig i utlandet?

Båtførerprøven gir et nasjonalt sertifikat som egentlig heter "Båtførerbevis." Mange andre land godtar det norske Båtførerprøven/Båtførerbeviset som dokumentasjon på å føre fritidsbåt inntil 15 meter. På engelsk kalles beviset "Boating licence," og sertifikatet har tekst både på norsk og engelsk. Våre naboland har andre ordninger enn oss for båtførerbevis, men de fleste godtar det norske Båtførerprøven/Båtførerbeviset. I dag er båtførerprøven kun teori, med en teoretisk prøve. Vi tilbyr et enkelt og lettfattelig nettkurs som er en forberedelse til eksamen.

ICC - International Cerfiticate of Competency

Enkelte land har tatt i bruk et sertifikat som kalles ICC - International Cerfiticate of Competency, (eller mer spesifikt: International Certificate for Operators of Pleasure Craft). ICC er det nærmeste vi kommer et internasjonalt båtførerbevis i dag, selv om det ikke er standarisert (og ikke kan sammenlignes med for eksempel førerkort på bil). For å få ICC kreves tre ting:

  1. Du må først og fremst inneha Båtførerprøven/Båtførerbeviset.
  2. Deretter må du ta en praktisk utsjekk på en båt over 10 meter.
  3. Du må også levere en enkel egenerklæring om helse.

ICC er foreløpig ikke så veldig utbredt, og hvem som godtar dette varierer fra land til land. Dersom du skal leie båt i utlandet, anbefaler vi at du kontakter myndighetene i det aktuelle landet for å høre hva som kreves. Utleiefirma vil også kunne være behjelpelig med dette. Det kan være verdt å merke seg at ICC skiller mellom elver/kanaler og kystfarvann, og mellom motorfartøy og seilfartøy. I Norge utstedet i dag bare sertifikat for kystfarvann. Man kan ta praktisk utsjekk og få sertifikat for motorbåt, seilbåt eller for begge deler. Sjøfartsdirektoratet har informasjon om ordningen her.  Det er flere steder langs kysten du kan gjennomføre praktisk utsjekk for ICC. I dag er det bare et par hundre personer i Norge som tar ICC-prøven hvert år, fordi mange land og utleiere altså godtar Båtførerprøven/Båtførerbeviset

Krav om VHF radiosertifikat?

Ved leie av båt i utlandet kreves ofte også SRC/VHF-sertifikat for bruk av maritim radio, (Short Range Certificate/Very High Frequency). Vi tilbyr VHF Nettkurs der du lærer deg pensum enkelt og lettfattelig. Deretter tar du VHF Eksamen på nett, og får tilsendt sertifikatet i posten. Dette sertifikatet er internasjonalt, og gyldig over hele verden.

Vi tilbyr en god pakkepris ved kjøp av både Båtførerprøven Nettkurs og VHF Nettkurs. Ved påmelding får du tilgang til kursene med en gang og kan begynne med det samme!

Trenger jeg materiellpakke til Båtførerprøven Nettkurs?

Mange lurer på hvilket materiell man trenger for å gjennomføre båtførerprøven. Vi tilbyr en komplett materiellpakke for de som kjøper kurs hos oss til kr 490,- inkludert frakt i Norge. Pakken inneholder alt man trenger for å få et godt utbytte av kurset. Materiellpakken inneholder:

  • Læreboken "Båtførerprøven Kort og Godt" som er rikt illustrert i farger og følger oppbyggingen til nettkurset
  • Skolekart
  • Rullelinjal 
  • Navigasjonspasser/stikkpasser
  • Kulepenn, blyant og viskelær

Læreboken er ment som et oppslagsverk eller dersom man vil lese litt i en bok og ikke bare på nett. Den kan også være grei å ha liggende i båten. Det er helt nødvendig at du har en rullelinjal eller tilsvarende, og en passer. Dette utstyret trenger du for å løse oppgavene i kurset og på eksamen. Er dere flere som tar kurset sammen kan dere gjerne dele på samme materiellpakke, men dere må ha hver deres tilgang til nettkurset. I påmeldingsskjemaet kan dere legge til flere deltagere til rabattert pris.

Dersom du allerede har nødvendig utstyr som rullelinjal og navigasjonpasser, og har mulighet for å skrive ut skolekartene selv (helst i A3), så må du nødvendigvis ikke ha materiellpakken. 

Du kjøper materiellpakken din i påmeldingsskjemaet for Båtførerprøven Nettkurs, der materiellpakken fremkommer som et valg når du har valgt nettkurs. (Materiellpakken kan eventuelt bestilles i ettertid inne i nettkurset. )

Hvordan klargjøre båten for sesongen?

Er det bare vask som gjør båten klar for sesongen?

Det er nok flere som allerede er godt i gang, eller ferdig med årets vårklargjøring av båten, men har man husket på alt? Vårpuss, vårklargjøring, båtpuss er alle beskrivelser for at man klargjør båten for årets sesong, og er det èn ting som er helt klart er at det er like mange meninger om dette som båteiere. Vi ønsker ikke her å komme med noen fasit på hvordan en vårklargjøring skal gjennomføres, da dette er veldig avhengig av både båttype, motorinstallasjon, alder på båten, og så videre. Men vi skal i dette innlegget gi deg noen tips om hva det er lurt å tenke på før man setter båten på vannet. Vi kommer til å se nærmere på:

  1. Vask
  2. Polering
  3. Stoffing/bunnstoff
  4. Teknisk klargjøring
  5. Strøm
  6. Kontroll av rigg på seilbåt, riggsjekk

La oss begynne med det viktigste:

1. Vask

Den viktigste formen for vedlikehold når det gjelder båt er vanlig rengjøring. Vasker man båten grundig utvendig og innvendig ved opptak vil det bli mindre å vaske når vårklargjøringen kommer. Det er også helt avgjørende for senere påføring av bunnstoff at båten blir høytrykksspylt godt ved opptak. Innvendig vask i skuffer, skap og ikke minst under bunnlemmer vil fjerne skitt, smuss, hår og olje. I tillegg vil det forebygge båtlukten vi alle kjenner så godt. Her kan man få mye forskjellig spesial-vaskemiddel, men erfaringsvis fungerer også vanlige vaskemidler som Zalo og Ajax godt. Et tips er å vaske hele båten før man begynner med polering, slik at ikke bruk av kraftige vaskemidler på overbygget renner ned og ødelegger polering/voksingen man allerede har gjort på skutesidene.

2. Polering

Dette er en egen vitenskap, både hvordan man utfører selve poleringen, men ikke minst også hvilke midler som er best. Det eneste de fleste enes om er at man må polere små felt av gangen, ca 1 x 1 meter og at man helst bør påføre poleringen i skyggen. Man kan oppleve at det er lettere å polere et varmt skrog (10-15 grader) i stedet for et kaldt (0-5 grader). Det er ikke et must å ha poleringsmaskin for å få et godt resultat, men det vil gjøre jobben vesentlig enklere. Man kan sammenligne polering med pussing av en treplate før maling eller lakking. Er overflaten veldig ripete og matt må det et kraftigere poleringsmiddel til (grovere pussepapir). Dette kalles rubb eller rubbing, og inneholder da noe større korn enn vanlig polering. Når skutesiden har blitt rubbet går man over på polering med noe finere korn i poleringsmiddelet. Poleringen vil gjøre det vi har rubbet enda blankere, da poleringen fjerne de små «ripene» rubbingen lager i plasten. Sammenlignet med trepussing kan man si at vi går fra ett 80 papir til 220 papir. Når vi har polert båten til et ønsket resultat anbefales det å legge på et lag med voks. Dette er kun et beskyttende lag for skroget, og vil gjøre at båten opprettholder glansen en lengre periode, og forhåpentligvis gjennom hele sommeren.

Når det gjelder valg av produkt er det som nevnt en egen vitenskap, men her opplever vi at det meste gjør båten blank, men at det ligger mye personlig i hvilke stoffer man velger. Dette har mye med hvor blank man selv føler båten blir, hvor lett det er å legge på og tørke av, og hvor drøy flasken er, og selvsagt hva det koster.

3. Stoffing/bunnstoff

Dette er noe enklere enn polering, men også her er det selvsagt mye forskjellig å velge blant. Det er i all hovedsak to typer bunnstoff, hardt bunnstoff og selvpolerende bunnstoff. Hardt bunnstoff blir sittende på skutebunn gjennom hele sesongen, mens selvpolerende bunnstoff vil poleres av skutebunn under bruk. Man opplever ofte at man blir farget på hender eller klær hvis man kommer borti selvpolerende bunnstoff mens man bader. Fordelen med et selvpolerende bunnstoff er et det ofte er noe glattere, men spesielt at bunnstoffet slites mer av enn hardt bunnstoff, slik at laget med bunnstoff ikke bare blir tykkere og tykkere for hver sesong. Fordelen med hardt bunnstoff er at det er mer robust mot slitasje, da med tanke på hvis man ofte trekker båten opp på stranden, eller ofte opp og ned av en henger. Ved påføring av bunnstoff så bør man lese instruksjonen på det enkelte bunnstoff, slik at man påfører bunnstoffet i henhold til leverandørens anbefalinger.

For å få vannlinjen rett og pen anbefales det å bruke maskeringsteip, men husk å ta av teipen forholdsvis raskt slik at man ikke får utfordringer med å ta den av, og at det sitter igjen limrester fra teipen.

4. Teknisk klargjøring

Har man kjørt motoren i ferskvann og frostvæske når man satte båten i vinterdvale, vil i all hovedsak ikke motoren ha tatt noe skade av vinteropplaget. Det er likevel viktig å vurdere et par ting. 

Bytte av sink er viktig. Hvis denne er tært mye, det vil si 50% eller mer, må denne byttes, da dette hindrer korrosjon (rust). Hvis denne er like hel etter endt båtsesong betyr det at det korroderer en annen plass enn på sinken, noe som ikke er heldig. Man har som regel sink (eller offeranode som det også kalles) flere plasser, som for eksempel på drev, rundt aksling, på skroget, på trimflaps og i motoren. Her må man undersøke hva som er gjeldene for sin motorinstallasjon og sin båt.

Bytte av motor- og girolje er noe man bør vurdere å gjøre hvert år. Dette kan være en billig forsikring mot motorhavari, og kan gjøres selv hvis man er noe motorkyndig. Det kan være mer kronglete å gjøre denne jobben på en innenbordsmotor som står trangt i et motorrom enn en utenbordsmotor som kan sette på et stativ i hagen. Instruksjonsboken tar ofte for seg slike skift på en god måte, hvis ikke kan man få hjelp til denne jobben hos forhandlere eller verksteder, men dette kan ofte koste noen ekstra kroner.

Bytte av tetninger og belger er også noe man må kontrollere, og vurdere å bytte. Dette kan man også gjøre selv, men det er svært viktig at dette blir gjort ordentlig da for eksempel vann i knutebelgen (den belgen som beskytter der hekkaggregatet blir koblet på selve motoren) kan føre til store skader. De forskjellige motorleverandørene har forskjellige intervaller på bytting av slike belger. En VolvoPenta installasjon har for eksempel to år, mens en Yanmar installasjon i en seilbåt har 7 år. Dette er selvsagt forskjellige installasjoner og belger, men gir et eksempel på at man bør lese hva som gjelder for sin motorinstallasjon.

Bytte av drivstoffilter og kjølevannsfilter bør vurderes byttes, men kjører man lite kan man vurdere å bytte dette hvert andre år. Det er viktig å undersøke om vannutskillingsfilteret har vann i seg hvis man har fast drivstofftank. Det kan være lurt å tappe dette før man setter båten på vannet, slik at man får ut litt smuss og vann før drivstoffet begynner å sirkulere/blande seg på nytt når det blir bevegelser i båten etter uttak.  

5. Strøm

Har batteriene stått uten lading gjennom vinteren bør man kontrollere om man har tilstrekkelig strøm på startbatteriet før man setter ut båten. Det er ikke noe som er så irriterende, som å sette ut en speilblank og ny-stoffet båt som blir liggende i opplagskrana, bare fordi man ikke får start på motoren grunnet flatt batteri. 

6. Kontroll av rigg på seilbåt, riggsjekk

Det er flere grunner til at man må gjennomføre en riggsjekk på en seilbåt, i all hovedsak dreier dette seg om sikkerhet. En riggsjekk trenger man selvsagt ikke å gjøre mens båten står på land, men man bør gjøre det så tidlig som mulig før sesongstart. Hovedsakelig sjekker man for skader og korrosjon på taljer, trinser, vant og så videre. Det er også viktig å se på selve masten ved gjennomføringer, om det er oppstått sprekker eller andre skader. Har man vant med wire, er det lurt å undersøke om noen av kordelene (de små wirene som blir til en hel wire) har fått en skade eller knekk. Den løpende riggen (tau) bør også kontrolleres for gnag og slitasje, slik at disse ikke ryker under bruk.

Du kan lese mer om båthold og praktisk bruk av båt på vårt nettkurs i Båtførerprøven. 

Hvordan foregår digital eksamen i Båtførerprøven?

På grunn av Coronapandemien kan eksamen i Båtførerprøven tas hjemmefra, foreløpig i en periode ut året 2020. Det betyr at man kan ta både nettkurs og eksamen i egen stue. Men hvordan foregår eksamenen?

Alle som skal ta digital eksamen (VideoOvervåket Test) i båtførerprøven må gjøre det via samme nettsted, Båtførerregisteret.no, uansett hvor man har tatt kurs. Under eksamen er man videovervåket gjennom tre videostrømmer: Først er det PC-ens webkamera, deretter er det via mobilens kamera bakfra, mens tredje videostrøm er opptak av kandidatens skjermbilde, (se bildet over).

Før eksamen må det gjennomføres en systemsjekk for å sjekke at alt fungerer som det skal. Man må også selv skrive ut skolekartene i papir, slik at de er klar i lag med andre lovlige hjelpemidler som kalkulator, skrivesaker, rullelinjal/parallellforskyver og stikkpasser.

Det er stor pågang på digital eksamen i disse dager, så vi anbefaler å melde seg opp tidlig. (Man kan avlyse eller flytte eksamen inntil 96 timer for prøvetidspunktet.) Du kan se ledige prøvetidspunkt i kalenderen på Båtførerregisteret her. For å melde seg opp til digital eksamen må du:

  1. Registrere deg på Båtførerregisteret
  2. Logg deg deretter inn på Min side (på båtførrerregisteret)
  3. Betal eksamensgebyret (768,-)
  4. Velg tidspunkt for digital eksamen (VideoOvervåket Test) i eksamenskalenderen der inne

Mer informasjon om ordningen finnes på Båtførerregisterets nettsider. Ordinære testsentre er åpnet opp igjen etter Corona, så det er mulig å ta eksamen der også.

Vi i Båtførerprøven.com tilbyr nettkurs som er en forberedelse til eksamen. Er du ikke påmeldt? Du får umiddelbar tilgang, meld deg på i dag!

Båtførerprøven Nettkurs inneholder en mengde animasjoner, videoer, figurer, tekst og bilder og loser deg trygt gjennom pensum slik at du er klar til å gjennomføre eksamen. Hundrevis av oppgaver og flere testeksamener med løsningsforslag er inkludert i kurset. Opplegget er dessuten testet med gode resultater av VG, Vi Menn og flere båtmagasiner. Kurset har solid fartstid med mange tusen deltagere, og er oppdatert kontinuerlig siden oppstarten. Båtførerprøven.com´s nettkurs er utviklet av fagfolk med solid maritim og nettpedagogisk kompetanse.

Meld deg på Båtførerprøven Nettkurs i dag!

 

Hva er aldersgrensen for å ta Båtførerprøven?

Det er ingen aldersgrense for å gjennomføre Båtførerprøven Nettkurs, men for å ta eksamen må du være fylt 14 år. Bestått båtførerprøven eksamen gir det som formelt heter Båtførerbeviset. Aldersgrensen for å ta eksamen er altså 14 år.

Dersom du er 14 eller 15 og består eksamen, vil du likevel ikke få tilsendt selve Båtførerbeviset før den dagen du fyller 16 år. Dette er på grunn av at det er en aldergrense på 16 år for å føre båt med mer enn 10 hk eller som kan gjøre mer enn 10 knop, (eller over 8 meter). Men du tar altså eksamen som 14-åring, og får båtførerbeviset automatisk tilsendt når du fyller 16 år.

 

PS! Vi har rabatt ved flere påmeldte samtidig, så det kan lønne seg å melde på flere til nettkurset. Kanskje trenger far eller mor litt oppfriskning? Det kan også være motiverende å ta kurset flere i lag. Du får spørsmål om å legge til ekstra deltager i påmeldingsskjemaet vårt.

Ved påmelding til vårt nettkurs i båtførerprøven får man 12 måneders tilgang. Om man er 13 år, kan man dermed starte kurset og forberede seg allerede da, dersom man er motivert for dette. Alt innhold i kurset kan repeteres, og så kan man avlegge eksamen når man fyller 14 år.

Meld deg på Båtførerprøven Nettkurs i dag!

NB! Er du under 18 år må foresatte foreta påmeldingen for deg til vårt nettkurs.

 

Om bloggen

Båtførerprøven.com AS er en av landets fremste aktører innen maritime nettkurs. I denne bloggen skriver vi om aktuelle saker innen maritime kurs og deler tips og smakebiter fra Båtførerprøven og VHF Nettkurs.